Peilehytta

Peilehytta august 2011

Utsikt fra tårnet på Peilehytta

Under: Peilehytta august 2011
Ønsker du å leie Peilehytta, ta kontakt med  Nord-Trøndelag Turistforening tlf 93004930

Hytta er åpen hver søndag for salg av kaffe og vafler. Det er behov for flere verter. Ønsker du å være vert konrakt oss.

Turhytte på Oftenåsen, eid av Nord-Trøndelag turistforening.

Turhytte på Oftenåsen (330 meter over havet). Eid av Nord-Trøndelag turistforening.

Hytta ble overdratt fra Steinkjer hanggliderklubb til Nord-Trøndelag turistforening den 4. november 2009.

Søndag 15. november 2009 ble hytta prøveåpnet. Fra sommeren 2010 har det vært fast søndagsservering. Hytta har fortløpende vært under renovering i hele 2010.

Turområdet
Oftenåsen er et etablert tur- og trim område. På toppen har man en flott utsikt; ikke bare over Steinkjer by men også over fjord og fjell.

Hovedadkomst til Oftenåsen er fra Trana, sørøst for Steinkjer. Veiatkomst (bomvei) til Oftenåsen er fra gården Rannem noen kilometer sør for Steinkjer.

Ildsjeler
Etableringen av turhytta skjedde på dugnad av en gjeng ildsjeler bestående av Torbjørn Haugen (initiativtaker), Odd Trana, Svein Olav Bruun, Arnfinn Kolberg, Jostein Sand, Hallgrim Bremset, Asbjørn Mathisen, Bjørn Hatling og Rolf Lyngstad. Arbeidet startet høsten 2008.

HISTORIKK

En historikk skrevet av en som kjenner til hva hyttens oppgaver var, og hvordan systemene virket. Det tas dog forbehold om ukorrekte uttalelser – eksempelvis tidsangivelser – da det meste kun er nedskrevet av og etter en gammel manns hukommelse. Det må videre presiseres, at det jeg skriver om de siste års opprustning er basert på selvsyn av resultater og ved samtaler noen av aktørene.

—————————–

Starten: Hytta ble bygget i 1949 for Luftforsvaret. Samtidig ble det bygget tilsvarende hytter på henholdsvis Vennafjell i Selbu og på Selvaaksla i Agdenes.  Sammen dannet de tre stasjoner et såkalt ”fixersystem” for posisjonsbestemmelse av egne fly.

Den opprinnelige Peilehytta med tårnoppbygg for antenna. Foto: Arne Kotte.

Bygningen: En trebygning med en og en halv etasje og et lite tårnoppbygg. Første etasje inneholdt operasjonsrom, rom for stasjonsleder, fellesrom/stue med trapp til 2.etasje, kjøkken, vaskerom og ganger. Det var også en form for matkjeller under kjøkkenet med luke derfra. I 2. etasje var det et soverom med 4 køyer og et rom for ”overføring” mellom antenne og operasjonsrom. Ellers var her også oppført et uthus, hvor et manuelt operert nødstrømsaggregat var plassert pluss avtrede (do) og vedbod.

 Utstyrstype :  Dette var engelskprodusert og innkjøpt av Norge etter 2. verdenskrig. Typen som sådan var også brukt under 2. verdenskrig, og det er sagt at bruken av dette var en vesentlig årsak til at England klarte å stå i mot tyskerne under ”blitzen” 1940-41.  (Det kan tiføyes, at samme utstyrstype også ble nyttet på flyplasser som ”Heimer”. Her var en peilehytte plassert ved ene enden av flystripa, og peileoperatør hadde radiosender til disposisjon. Når en flyger ba om kurs hjem til flyplassen, foretok operatøren peiling av kurs til flyet, og kunne dermed via radiosenderen gi flygeren den kurs han måtte fly for å finne hjem).

Fixersystemets virkemåte i grove trekk: Hver stasjon hadde telefonforbindelse til Luftforsvarets operasjonsrom (OPS-en) på Kuhaugen (senere Gråkallen), og var utstyrt med radiomottaker på egne flys frekvenser.  En direktiv svingbar antenne var plassert i et treoppbygg over tak, og ble operert med et ratt i operasjonsrommet første etasje, der også radioutstyret var plassert. Når et flys posisjon skulle bestemmes, sendte flygeren på sin radio – ”Jeg sender for fix ” – etterfulgt av ca 5 sekunder kontinuerlig sending. I denne perioden måtte så de tre fixerstasjonene ved hjelp av sin peileantenne bestemme retningen i grader fra sin stasjon til flyet, og straks rapportere dette til OPS-en over telefon. Her ble de tre gradstallene plottet inn på plottebordet, hvor man dermed fikk en ”krysspeiling” og kunne bestemme flyets posisjon. En vesentlig nytte av dette var at man dermed kunne skille mellom venn og fiende, da datidens radar ikke hadde den mulighet.

Personell/bemanning: Peileoperatørene var utdannet ved Luftforsvarets sambands- og radarskole som radiotelefonister, der peileutdannelsen inngikk. Størrelsen på stasjonens bemanning varierte nok sterkt, avhengig av forhold som verdens- eller beredskaps-situasjonen, øvelser og disponibelt personell. Visstnok inneholdt krigsoppsetningsplanen for en slik stasjon: en leder (sersjant eller korporal), tre andre operatører (menige) og en kokk (menig).

Flytting av peileutstyret. Av operative grunner ble peileutstyret flyttet til ”Tårnet”, da dette var ferdigbygget ca 1953. Hytta ble fortsatt – og frem til 1959/60 – nyttet som bolig for peilepersonellet og teknisk personell i oppdrag ved Tårnet.

Den ombygde Peilehytta med glasskuppel tidlig på 1950-tallet. Foto: Andreas Langli.

Ny funksjon: Hytta fikk også etter hvert en annen funksjon – nemlig som ”posisjon” i Luftforsvarets ”visuelle LUFTVAKT”. Dette var en beredskapsfunksjon for Luftforsvaret, med den hensikt å registrere/se lavtflygende fly som ikke kunne oppfanges av radar. Det var HV-personell som ved beredskap skulle bemanne slike posisjoner. Disse ble så ved øvelser m.v. i fredstid gitt en opplæring for oppdraget. Disse rapporterte hva de så til en ”områdekontroll” (i dette tilfelle Namsos), som sorterte ut observasjoner fra alle sine rapporteringspunkter. (Andre slike var eksempelvis Spillumsaksla og Fagerliklumpen i Grong). Analyseresultater fra områdekontroll ble så varslet til OPS-en i Trondheim.  For å kunne utføre luftvaktfunksjonen på en bedre måte, ble det omtalte treoppbygget for den flyttede fixerantenne fjernet – og en utsiktsveranda med en glasskuppel montert for bedre utførelse av tjenesten – jamfør nåværende utseende.

I tråd med teknisk utvikling – blant annet bedre radardekning – ble luftvakttjenesten mindre viktig og fikk dermed redusert aktivitet. Formelt ble dog tjenesten først nedlagt i 1978 i Luftforsvaret. Bygningen ble så etter hvert forvaltningsmessig overført til Steinkjersannan leir for bruk som velferdshytte. Den ble imidlertid lite nyttet for dette formål, og vedlikeholdet forsømt – kanskje grunnet uklare ansvarsforhold.

Bygningens videre skjebne. I 1992 overtok Steinkjer Hanggliderklubb hytta etter å ha brukt Oftenåsen som flysted siden 1976. I mange år sto hytta uten vedlikehold, utsatt for vær og vind med påfølgende forfall. Høsten 2008 tok noen ildsjeler tak i hytta, berget den fra forfallet, og fikk den i god stand med det resultat vi ser i dag – FLOTT HYTTE OG BEUNDRINGSVERDIG TILTAK. Nord-Trøndelag Turistforening ble formell eier av Peilehytta 4. november 2010. Den drives nå av en frivillig driftsgruppe.

Gudm. Mathisen

Tilleggsopplysning:

Tømmerhytta ble bygd våren 1949, og står den dag i dag. Materialene til hytta var prefabrikkert på Steinkjer lafthusfabrikk på Nordsileiret. Mikal Sandsæter, Magne Sørli, Martin Egge og Arvid Egge var med og bygde stasjonen.

Det er stengt for kommentarer.