Tårnet

Tårnet på toppen av Oftenåsen. Foto Asbjørn Mathisen okt. 2011.

 

Utsikten fra panoramastativet. Foto: Harald Duklæt.

 

 

Detalj av panoramastativet. Foto: Harald Duklæt.

 

 

 

 

 

Området ved Tårnet har alltid vært et mål for turgåere i Oftenåsen. I dag er plassen tilrettelagt for besøkende, og det er satt ut benker og bord. Foran Tårnet står det et panoramastativ med bilder av utsikten, og på bildene er det mye informasjon om det du ser foran deg.

 

HISTORIKK

TÅRNET PÅ OFTENÅSEN

En kort historikk skrevet av en med lang erfaring fra – og kjennskap til de aktuelle tjenester bygningen var oppført for. Av forståelige grunner er det dog begrenset hvor detaljert en kan uttale seg offentlig om disse tjenester. Alt er nedskrevet etter hukommelsen til en gammel mann, dermed kan detaljer være ukorrekte – spesielt da tidsangivelser.

—————————————-

Tårnet tidlig på 1950-tallet. Foto: Torbjørn Haugen.

BYGNING OG OPPGAVER: Bygningen ble oppført i årene 1951 til 1953 for Luftforsvaret med to hovedformål:

a. Som peilestasjon ved å flytte utstyret fra Peilehytta for å få bedre operative forhold.

b. Som kommunikasjonsstasjon/radiolinje i det kontroll- og varslingssystem som en da var i gang med å bygge ut over det meste av landet.

Opprinnelig var det midt på toppen av bygget et sekskantet oppbygg. Dette for værbeskyttelse av peileantennen, som ble operert fra peilerommet i bygningens 3. etasje.

Bygningens form og høyde ble bestemt ut fra transmisjonsmessige og montasjemessige årsaker for begge anførte funksjoner.

 Påbyggene på to sider av første etasje var opprinnelig ikke med, men ble oppført senere – antagelig rundt 1970 – grunnet plassbehov teknisk utstyr.

Styrehjulet for peileantenna. Foto fra Arne Kotte.

PEILEFUNKSJONEN: Daglig tjeneste, nedleggelse og følger av dette: Peileutstyret ble nok flyttet hit fra Peilehytta så snart det var praktisk mulig. Peilepersonellet bodde fortsatt i Peilehytta, men hadde vaktturnuser som operatører her. (For hvordan det operative virket, vises til beskrivelse under historikk for peilehytta). I tråd med den tekniske utvikling, nye fly og nye navigasjonsmidler ble fixersystemet foreldet, og fra 1959/60 helt utfaset og nedlagt i Luftforsvaret. Tredje etasje ble nå frigjort og tatt i bruk som oppholds/forlegningsfasiliteter for gjestende vedlikeholdspersonell. Etter hvert ble også treoppbygget over tak fjernet – antagelig rundt 1963.

KOMMUNIKASJONSFUNKSJONEN: Etter at bygningen var ferdig oppsatt, begynte etter hvert installasjon av teknisk kommunikasjonsutstyr og nødkraftforsyning. Radiolinjeutstyret, den gang med radiorør – ingen ”solid state” – var amerikanskprodusert/sivil versjon og levert derfra under ”våpenhjelpprogrammet”. Prosjektet som sådan var en del av noe mye større, det var en teknisk ny tid med mye utprøving og derav feiling – med andre ord en pionertid på sitt område for det aktuelle personell. Dermed tok alt sin tid, og selv om det etter hvert ble delvis operativ drift, ble nok stasjonen først fullt operativ fra 1957.  Dette da som en av 16 stasjoner på det første radiolinjesystem mellom Nord– og Syd–Norge (Bodø – Trondheim), før Televerket! Denne første utstyrstypen var i drift helt frem mot 1970, da det ble skiftet med den første type heltransistoriserte norske radiolinjeutstyr som kom på markedet i 1965.  Etter starten i 50-årene, har det vært kontinuerlig drift i bygningen, med flere utstyrsskiftinger og tilpasninger – i tråd med den tekniske utvikling og operative behov

Bemanning, drift og vedlikehold. Det har aldri vært fast bemanning her for kommunikasjonsfunksjonen. Så vel rutinemessige vedlikehold som feilutrykninger har skjedd og skjer av personell stasjonert i Trondheim. Derfra har det også alltid vært kontinuerlig drifts- og øvrig fjernovervåking – de første årene med svært enkle midler og liten kapasitet frem til dagens dataovervåking.

Status og fremtiden: Pr 2012 dekker fremdeles bygningen et visst behov i dagens landsomfattende kommunikasjonsnett for Forsvaret. Hvor lenge dette vil vedvare er selvfølgelig uvisst. Bygningen begynner å bli gammel, behov og utvikling går sin gang – og som kjent: Det har alltid vært vanskelig å spå om fremtiden.

Gudm. Mathisen

 

                                            ——————————–

Tilleggsopplysninger:

1. Luftforsvaret v/Luftforsvarets stasjon Gråkallen var driftsansvarlig enhet frem til 1961. Da overtok Forsvarets fellessamband ved sin regionale dritsenhet i Trondheim ansvaret. Gjennom diverse organisasjons- og navneendringer er navnet nå følgende: Forsvarets Informasjons/infrastruktur (INI). Dens regionale enhet med base Trondheim (foreløpig) heter INI/OPS Trondheim.

2. I forbindelse med de siste byggearbeidene i 1953 ble avgangsklassene (rødrussen) ved Steinkjer off. landsgymnas leid inn for transport av bygningsmaterialer og utstyr opp til toppen. Pengene de fikk – 2000 kr – ble brukt på russetur til Paris.

Det er stengt for kommentarer.