Bosettninger

Den relativt slette skogbunnen ved Storaunet viser at jorda har vært ryddet og dyrket for lenge siden. Gården ble kanskje lagt øde under svartedauden. Foto: Harald Duklæt.

Landskapet endret seg fra et rent naturlandskap til et kulturlandskap da menneskene tok det i bruk. En vandring fra byen mot Oftenåsen, forbi dyrket mark, gamle gårder og områder med mange gravhauger, er en vandring i et flott kulturlandskap.

Også Oftenåsen er en del av kulturlandskapet ved Steinkjer. Skogsdrift, veier, turstiene og bygningene på toppen er ferske spor etter menneskenes aktivitet. Eldre spor er gravfeltet ved Storaunet og den uvanlige slette skogbunnen i nærheten. Dette er jord som ble ryddet og dyrket for lenge siden. Det er også registrert spor i bakken som kan knyttes til bosetting – kanskje en jernaldergård som ble lagt øde etter svartedauden. Sølvgruva er et tydelig spor etter menneskelig inngrep i naturen. Den var sannsynligvis i drift for rundt 150 år siden.

Navn som Finnkoiberget ved Langmyra og flere skriftlige kilder forteller om samisk bosetting i Oftenåsen. I følge Finnemantallet fra 1686 bodde det to samer i Oftenåsen på 1700-tallet: Morten Rasmussen og Erlend Jenssen. Også Sparbu kirkebok fra 1746 til 1761 har registrert en Jens Find som bodde på Oftenåsen, og som både er døpt og konfirmert i Mære kirke.

Ulike kilder forteller om samer som tok ut bly i Oftenåsen. Kanskje var de også delaktige i driften i Sølvgruva.

Det er stengt for kommentarer.